Presidentvalget i USA 1884

	‹ 1880 1888 ›
Presidentvalget i USA 1884
4. november 1884
	Sittende president; Chester Alan Arthur; Republikanerne Valgt president; Grover Cleveland; Demokratene

Presidentvalget i USA i 1884 var det 25. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted 4. november 1884, og her vant New Yorks guvernør Grover Cleveland med snever margin over republikaneren James G. Blaine fra Maine. Cleveland ble dermed den første demokratiske president i USA siden valget i 1856.

Det ble avgjørende for valgets utfall at New York med en stemmemargin på bare 1047 av i alt 1 167 003 avgitte stemmer i staten tildelte Cleveland statens 36 valgmenn. Samlet stemte 219 valgmenn for Cleveland mot 182 for Blaine. Det tilsvarte 20 stater for Cleveland og 18 for Blaine. I stemmetallene for hele landet var forskjellen også minimal, 25 685 stemmer skilte Cleveland og Blaine (som fikk henholdsvis 48,5% og 48,2% av stemmene).

Nomineringer

Det republikanske landsmøtet ble avholdt i Chicago, og her vant Blaine over blant andre den sittende presidenten, Chester A. Arthur. Etter nomineringen av Blaine ble John A. Logan fra Illinois valgt som visepresidentkandidat.

Demokratene avholdt også landsmøte i Chicago, og her var Cleveland oppe mot en rekke politikere som uten hell hadde søkt nominering ved tidligere valg. En av disse, Thomas A. Hendricks, ble riktignok valgt som vicepresidentkandidat.

Valgkampen

Blaine hadde ved de to foregående valgene ikke oppnådd å bli nominert som republikanernes kandidat, da hans rykte hadde blitt svertet av de såkalte «Mulligan-brevene». En bokholder i Boston, James Mulligan, hadde i 1876 funnet noen brev som viste at Blaine hadde mottatt bestikkelser fra forskjellige firmaer. Et av brevene sluttet med setningen: «Brenn dette brevet», og det ga anledning til et ondskapsfullt demokratisk slagord: «Brenn, brenn, brenn dette brevet!»

Blaine stod derfor i utgangspunktet ikke så sterkt, mens Cleveland med tilnavnet "Grover den gode" tilsynelatende kunne fremvise en sterk karakter. På bare tre år hadde han gått fra å være borgermester i Buffalo, til guvernør i New York, og så til presidentkandidat. Underveis hadde han ryddet opp i Tammany Hall, den innflytelsesrike, og på dette tidspunkt sterkt korrumperte, velgerforeningen i New York.

Imidlertid kom det fram under valgkampen at Cleveland hadde et barn utenfor ekteskap, og at dette barnet var plassert i barnehjem, mens moren var tvunget på institusjon. Tross tvil om Clevelands farskap valgte hans kampanje å møte beskyldningene og erkjenne hans feil, samt spille på hans pliktfølelse ved på tross av denne tvil å sørge for barnets oppvekst på barnehjemmet. Dessuten ble det påvist, at morens skjebne var ukjent. Blaines tilhengere benyttet seg av opplysningene i svertende sanger som «Ma, Ma, where's my Pa?». Etter Clevelands seier skulle hans tilhengere svare på dette ved å synge «Gone to the White House. Ha, Ha, Ha».

De to sidenes problemer oppveide derfor noenlunde hverandre, og kampen ble jevn til det siste. I uken før selve valget gjorde Blaine imidlertid en alvorlig feil. En gruppe New York-prester uttalte på et valgmøte med Blaine at de var republikanere og ikke etterkommere av «romdrikkende, katolske opprørere». Blaine reagerte ikke på denne anti-katolske utmeldingen, og det gjorde heller ikke de journalistene som var til stede. Imidlertid tok en demokratisk tilhører uttalelsen til seg og sørget for å få den publisert. Cleveland-kampanjen brukte den effektivt, og dette kan ha ført til at vippestaten New York endte med å utpeke Cleveland.

Se også

Liste over Amerikas forente staters presidenter

Eksterne lenker

(en) United States presidential election, 1884 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Stemmer fordelt på fylker (counties)
How close was the 1884 election? – Michael Sheppard, Michigan State University